15.-29. november arrangerer Stavanger Symfoniorkester en egen festival med fokus
på Grieg og Bartok. Her skriver de om motivasjonen bak prosjektet.
Bergenseren Edvard Grieg og ungareren Bela Bartok levde atskilt i tid og i hver
sin del av Europa, men begge er kjent for sin nære tilknytning til fedrelandet
og den nasjonale folkemusikkarven. Få komponister har i så stor grad bygget hele
sitt tonespråk på etniske klanger og rytmer fra folket selv. Samtidig var de patriotiske
borgere som engasjerte seg i nasjonal
frihetskamp. Riktig nok med omvendt fortegn: Grieg var gjennom hele sitt liv
engasjert i frigjøringskampen mot Sverige og opplevde i sine siste leveår at Norge
ble et fritt land, mens Bartok etter mange års rakrygget motstand mot fascistene
måtte gi opp kampen og emigrere til USA.
Fellesnevnere med motsatt fortegn
Selv om Grieg og Bartok har mange likhetspunkter var de svært forskjellige som
mennesker og kunstnere, og de levde helt ulike liv. Grieg fi kk raskt kunstnerisk
styringsfart i det veiledende dragsuget etter samtidige giganter som Ole Bull
og Bjørnstjerne Bjørnson, og feiret tidlig store triumfer. Han ble aldri noen
stor samler av den folkemusikken han skulle bygge hele sitt tonespråk på. Til
det var helsen hans for dårlig og tiden for knapp; de berømmelige fjellturene
med Frants Beyer og Julius Röntgen foregikk i hestevogn, og aldri langt fra et
glass portvin. Av og til, under sine rusleturer omkring fjellhyttene, kunne han
riktignok stable seg dramatisk opp på en pittoresk knaus til ære for en fotograf
eller to.
Men Grieg var av natur urban og kontinental, og benyttet ofte sin gnistrende
penn i korrespondanse med framragende kunstnere, politikere og diplomater. Grieg
klaget mye over stadig sviktende helse i brevene sine. Men hans mentale styrke
og kolossale engasjement i kunst og kultur, samfunn og samtid gjorde at han satte
dype spor etter seg, ikke bare i musikkhistorien.
Med Bela Bartok var det stikk motsatt. Etter noen forsøk på å livnære seg som
konsertpianist og komponist, startet han som 25-åring i stedet et enormt innsamlingsarbeid
av ungarsk, slovakisk og rumensk folkemusikk. I 1912 var han til og med på en
omfattende reise i Norge, inspirert av Griegs slåttebearbeidelser.
Denne forskningen kombinert med impulser fra samtidige komponister i utlandet,
skulle sakte men sikkert danne grunnlaget for det som vi nå kjenner som det bartokske
tonesystemet. Først sent i livet skulle han få oppleve ekte anerkjennelse for
sine geniale komposisjoner, men til sin siste dag strevde han med hverdagsbekymringer
og dårlig økonomi. I 1940 gav han sågar opp kampen mot de ungarske fascistene
og emigrerte til USA, der han døde av leukemi noen år senere.
Hundre år etter sin død er Grieg fremdeles en av tidenes mest spilte komponister.
Få har i samme grad hatt gjennomslag for sitt livsprosjekt, som for Grieg var
å bringe fram det nasjonale og det folkelige i ett og samme tonespråk. Over hele
verden tenker folk på fjorder, fjell og frisk luft i et fritt og demokratisk land
når de hører de første taktene av Morgenstemning (selv om akkurat dette stykket
egentlig beskriver en surrealistisk bakfull Peer Gynt som langsomt våkner til
liv under en sandtørr soloppgang i Nord-Afrika).
Det var slåttene som lå til grunn for hele denne planen, på samme måte som Bartok
bygget sitt tonespråk på ungarsk folkemusikk og rumenske joc. Bartoks prosjekt
ble dog et annet: For han var folkemusikken en teoretisk basis som han bygget
en hel gren innen det 20. århundrets musikk på, slik danner Bartoks musikk en
betydelig motvekt til den atonale, 2. wienerskole som fulgte etter romantikken
og impresjonismen. Og hans svanesang; den monumentale Konsert for orkester som
han fullførte kort tid før han døde, regnes som noe av det ypperste som er skrevet
for symfoniorkester noensinne.
Grieg og Bartok møttes aldri. Men du møter dem begge under prosjektet Folkedans
og fedreland i Bjergsted 15. til 29. november!
Konsertene som inngår i serien:
Symfonikonsert i SSOs Hovedserie: Folkedans og fedreland 1
Stavanger Konserthus,
15. november kl 19.30
Kammerkonsert i Lille konsertsal,
22. november kl 19.30
Arr. Stavanger kulturskole
Symfonikonsert i SSOs Klassikerserie: Symfoniske danseføtter
Stavanger Konserthus,
23. november kl 19.30
Kammerkonsert i Lille konsertsal,
25. november 19.00
Arr. Stavanger Symfoniorkester
OBS: Elizabeth Nordberg-Schulz deltar ikke ved denne konserten som annonsert!
Kammerkonsert i Lille konsertsal,
27. november kl 19.30
Arr. Universitetet i Stavanger, Institutt for musikk og dans
Symfonikonsert i SSOs Hovedserie: Folkedans og fedreland 2
Stavanger Konserthus,
29. november kl 19.30
I tillegg til konsertene byr dagene på populærforelesninger, både i form av foredrag
ved førsteamanuensis Per Dahl, og verkorienteringer med Hanna de Vries Stavland,
Knut Buen og Kyrre Haaland. Norsk lydinstitutt inviterer dessuten til ”Peer Gynts
mange ansikter”, der et utvalg av instituttets over 150 LP-plater med Griegs Peer
Gynt-musikk er utstilt. |
|
Grieg og Bartok
Foto: Stavanger Symfoniorkester
Musiker i orkesteret Foto: Dag Thorenfeldt
|